Av Tom Hetland, Henriette M. Johannesen (research) og Filip Blaauw (grafikk)

Angrepet på Norge

Dette skjedde 9. april 1940 - da andre verdenskrig brøt ut i Norge.

9. april 1940

Følg med i tidslinja for å se hva som skjedde dagen tyske styrker okkuperte Norge.

20-årsdagen for krigsutbruddet ble markert på Midtskogen ved at Kong Olav avduket minnesteinen over trefningen ved Midtskogen 9. april 1940. Foto: NTB/Scanpix

Ved Midtskogen stoppar norske soldatar og frivillige skyttarlagsfolk dei tyske troppane som er på veg for å ta konge og regjering til fange. Leiaren for den tyske styrken, flyattaché Eberhard Spiller, blir drepen, og tyskarane snur. Kongefamilien og mesteparten av regjeringa reiser vidare frå Elverum til Nybergsund ved svenskegrensa.
Vidkun Quislings tale blir sendt på nytt på NRK.

C. J. Hambro (Carl Joachim Hambro, 1885-1964). Foto: NTB arkiv

Stortinget samlast til møte, nå på Elverum, og vedtar at regjeringa har fullmakt til å ivareta norske interesser inntil Stortinget igjen kan koma saman på normal måte. Denne såkalla «Elverumsfullmakta» er ført i pennen av stortingspresident Carl J. Hambro.

Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling mottar pressen i Stortinget. Foto: NTB/Scanpix

Vidkun Quisling held tale på NRK og opplyser at han har danna regjering, etter at regjeringa Nygaardsvold har «iverksatt alminnelig mobilisering og gitt den hensiktsløse ordre til de norske stridskrefter å motsette seg den tyske hjelp med væpnet makt».

«Jeg tilføyer at slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom. Enhver embedsmann og andre stats- og kommunale tjenestemenn og i særdeleshet alle våre lands offiserer i hær, marine, kystartilleri og luftvåpen er forpliktet til å lyde ordre utelukkende fra den nye, nasjonale regjering. Enhver avvikelse herfra vil medføre det alvorligste personlige ansvar for vedkommende. For øvrig vil det bli gått rettferdig og hensynsfullt fram mot alle landsmenn.»

Ein tysk representant, Hans Wilhelm Scheidt, hevdar at han har spesielle fullmakter for Hitler og får opna NRK for ei ekstrasending på radio.
Det allierte krigsrådet i London bestemmer seg for å konsentrera innsatsen i Norge om å ta tilbake Narvik.
Stortinget er i møte for å diskutera Bräuers utspel, og opnar for forhandlingar på vilkår av at tyskarane stansar kamphandlingane.
Ein tysk kolonne under kommando av flyattaché Eberhard Spiller dreg nordover frå Oslo for å ta opp jakta på kong Haakon og regjeringa.
Utover dagen skjer det spreidd og kaotisk mobilisering rundt om i landet. Enkelte stader får soldatane beskjed om å reisa heim igjen. I Rogaland mobiliserer major Fredrik Brandt 200 mann frå rogalandsbataljonen IR8 på Sviland.
Vidkun Quisling, formann for det norske nazistpartiet Nasjonal Samling, ringer rundt til norske kystbatteri for å få dei til å overgi seg, og til obersten på Terningmoen for å få han til arrestera Nygaardsvold-regjeringa.

Tyske tropper inntar Oslo etter tyskernes overraskende angrep på Norge 9 April 1940. Foto: Krigsarkivet

Tyskarane marsjerer inn i Oslo.
Sendemann Bräuer forsikrar at Tyskland ikkje vil rokka ved Norges «territorielle integritet og politiske selvstendighet».

Stortingsmøtet på Hamar 9. april 1940. Foto: NTB/Scanpix

Stortinget i møte på Hamar.
Nytt tysk flyangrep på Oscarsborg.
Dei første tyskarane er i Stavanger.
Tyske soldatar marsjerer på Madlaveien innover mot Stavanger. Med våpenmakt truar dei sivile sjåførar til å køyra seg inn til sentrum.
Kristiansand blir tatt etter at Odderøya festning har slått tilbake fleire angrep frå tyske skip og fly.
Utanriksminister Joachim von Ribbentrop held pressekonferanse i Berlin og opplyser at Tyskland har gjort landgang i Danmark og Norge for å koma britane i forkjøpet.
Tyske soldatar startar marsjen frå Sola mot Stavanger.

Torpedojageren "Æger" ligger forlist på grunt vann i Kråkenesbukta på Hundvåg etter kamphandlinger etter en fulltreffer fra et tysk Ju-88 fly. Foto: NTB/Scanpix

Den norske torpedojagaren «Æger» blir senka av tyske bombefly ved Hundvåg, etter at han først hadde skote i senk det tyske lasteskipet «Roda». Åtte nordmenn misser livet.

Tyske transportfly over Fornebu flyplass invasjonsdagen. Foto: NTB/Scanpix

Tyske jagarar, bombefly og fallskjermsoldatar går til angrep på Sola flyplass, som er forsvart av cirka 80 norske soldatar med eit fåtal mitraljøsar og maskingevær. Tyskarane får kontroll over flyplassen etter to timars kamp.
Tyske fly bombarderer Oscarsborg.
Fornebu er på tyske hender. Den norske Jagervingen på sju fly og mitraljøseskyttarar på bakken har uskadeleggjort fleire tyske fly i kampane, men må gi seg for overmakta. Ingen norske flygarar miste livet.

Tidligere utenriksminister Halvdan Koht. Foto: NTB/Scanpix

Utanriksminister Koht blir intervjua av NTB på perrongen på Østbanen. Følgjande melding blir sendt ut:

«Stortinget og Regjeringen forlot i dag morges Oslo for å ta sete i Hamar. Statsminister Nygaardsvold var reist oppover i bil på forhånd. Norsk Telegrambyrå hadde en kort samtale med utenriksminister Koht like før avreisen. Utenriksministeren fortalte at han i dag morges kl. 5 fikk besøk av den tyske sendemann, som både skriftlig og muntlig gav uttrykk for at Norge ikke burde gjøre motstand når tyskerne nå hadde landsatt tropper på enkelte viktige steder i Norge, og han sa at Norge nå gjorde rettest i å gå under tysk militæradministrasjon. Det var for øvrig en rekke detaljerte krav i det forslag den tyske minister la frem.

Utenriksministeren forela straks den tyske sendemanns henvendelse for Regjeringen, som hadde sittet sammen hele natten. Det var enstemmighet i Regjeringen om at man ikke kunne gå med på de forslag som var stillet fra tysk side. Det er en uhørt voldsdåd Tyskland her har gjort seg skyldig i overfor Norge. Tyskerne unnskylder sin handlemåte med at de måtte gjøre dette, idet de påstår at hvis ikke ville England og Frankrike gjøre det samme. Men, sa utenriksministeren, dette hadde vi ingen tro på.

Til slutt sa utenriksministeren at vi får håpe at denne tilstand ikke vil vare altfor lenge, og for øvrig gav han den opplysning at det i natt gikk ut alminnelig mobiliseringsordre.»

Meldinga blir lesen opp på NRK. Kongefamilien, regjeringa, Stortinget og sentrale embetsmenn reiser med tog frå Oslo til Hamar.

Tyskarane i Egersund set telegrafkabelen til Storbritannia ut av drift.
Oberst Gunnar Spørck, sjef for hæravdelingane i Stavanger-området, gir ordre om å evakuera den 800 mann store jegerbataljonen i Madlaleiren i retning Ålgård og Oltedal, for å få eit betre utgangspunkt for forsvarskamp.
Regjeringa og kongefamilien gjer seg klar til å forlata Oslo.
Det tyske flagget er heist på Bergenhus festning. Tyske fly droppar flygeblad med «Oprop til de norske soldater og det norske volk».
Telegrafisten ved den tyske delegasjon i Oslo sender meldinga WUF – «alvor» til Berlin.
Fenrik Finn Thorsager går på vengene med ein Gladiator-dobbeltdekker frå Fornebu. Han blir første nordmann som går i luftkamp mot tyske fly.
Kampar i Narvik. Dei norske marinefartøya «Eidsvold» og «Norge» blir senka på Narvik havn. 276 norske marinefolk misser livet. Oberst Konrad Sundlo, medlem av NS, overgir deretter byen til tyskarane utan kamp. Ei avdeling på 200 norske soldatar marsjerer ut av Narvik i protest.
140 tyske soldatar går i land i Horten etter kortvarige kampar.
Tyske soldatar går i land ved Ravnkloa i Trondheim.

Slagskipet Blücher er beskutt både fra kanonene på Oscarsborg festning og fra stillinger på land, og synker Drøbakssundet. Foto: Ukjent/arkivfoto

Det tyske slagskipet «Blücher», med troppar som skal ta konge og regjering til fange, blir senka av kanonar frå Oscarsborg festning ved Drøbak. 600-1000 soldatar og mannskap misser livet, resten av dei 2400 om bord bergar seg forkomne i land ved Drøbak eller på holmar. Dei får hjelp av norske sivile.
Den tyske sendemannen Curt Bräuer møter utanriksminister Halvdan Koht med eit ultimatum om at Norge skal godta tysk okkupasjon. Etter eit kort møte med regjeringa avviser Koht det tyske kravet. «Då blir det kamp, og ingen ting kan redda dykk,» seier Bräuer. «Kampen er alt i gang,» svarar Koht.
Tyske soldatar går i land i Egersund.

De to gamle norske panserskipene "Eidsvold" og "Norge" på Narvik havn før de ble senket av tyskerne, som besatte Narvik uten kamp. Foto: NTB/Scanpix

Melding om tyske skip i Trondheimsfjorden og ved Narvik.

Gullbarre fra Norges bank. Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix

Norges Bank får ordre om å evakuera gullbehaldninga.
Lerøy fort utanfor Bergen opnar eld mot dei tyske fartøya, som går forbi utan å skyta tilbake.
Melding frå oppsynsskipet «Manger» om at tyske skip er på veg inn Korsfjorden mot Bergen. Regjeringa gir samtykke til mobilisering. Forvirring i generalstaben om korleis den skal gjennomførast. Forsvarsminister Birger Ljungberg og kommanderande general Kristian Laake tolkar vedtaket som delvis, stille mobilisering via post, utan bruk av radio, presse og plakatar. Stabssjef Rasmus Hatledal protesterer, utvidar på eige initiativ innkallinga frå 24.000 til 38.000 mann og endrar første mobiliseringsdag frå 12. til 11. april.
Regjeringa samlast i Utanriksdepartementet på Victoria Terrasse.

Luftvernsirener på bygning i Oslo sentrum. Flyalarm. Foto: Vidar Knai/NTB/Scanpix

Flyalarm i Oslo.

Bolærne i Oslofjorden. Foto: Tor Richardsen/Scanpix

Tyske krigsskip passerer Bolærne og Rauøy fort ytst i Oslofjorden. Trefning med norske vaktbåtar. Kapteinen på vaktskipet «Pol III», Leif Welding Olsen, nektar å overgi seg. Han druknar etter å ha blitt såra av tyske mitraljøsekuler, og blir krigens første norske offer. Statsminister Johan Nygaardsvold blir varsla og innkallar regjeringa til møte. Dei militære sjefane blir alarmert.
Regjeringskonferansen slutt.
Regjeringskonferanse. Spørsmål om mobilisering blir diskutert, men blir til slutt utsett.
Melding frå London om at tyske krigsskip er på veg mot Narvik.
Stortinget har lukka møte for å drøfta minelegginga av norske farvatn.
Det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» blir senka av den polske ubåten «Orzel» krigsskip utanfor Lillesand. 200 mann misser livet. 180 overlevande blir berga av norske båtar. Nokre av soldatane fortel at dei skal til Bergen. Politifullmektig Nils Onsrud varslar militære styresmakter og Justisdepartementet, men ingen særskilde tiltak blir sette i verk.
Storbritannia minelegg norsk farvatn ved Stad, i Hustadvika og i Vestfjorden.
Oppdateres fortløpende

Kampene i Rogaland

Filmer

Gå ikke glipp av de unike filmene fra krigen, som blant annet viser "Altmark" i Jøssingfjorden og ødeleggelsene i Bergen sentrum. Vi får også se bilder fra krigsutbruddet i 1940. Filmene er digitalisert av Nasjonalbiblioteket.

Video: Nasjonalbiblioteket
Video: Nasjonalbiblioteket
Video: Nasjonalbiblioteket
Video: Nasjonalbiblioteket
Video: Nasjonalbiblioteket
Video: Rune Vandvik/Jarle Aasland

Reportasjer

Aftenbladet under krigen

Ein dødsdømd redaktør, ein redaksjon som var immun mot "nyordninga" og eit bittert fredsoppgjer er ingrediensar i Aftenbladets eiga krigshistorie.


8. april 1940

9. april 1940

10. april 1940

Dagen etter at tyske soldatar hadde tatt kontrollen i Stavanger, vart sjefredaktør Chr. S. Oftedal innkalla til Victoria Hotell, der den tyske kommandanten hadde installert seg. Tyskarane viste seg å ha følgt godt med på kva Aftenbladet hadde skrive om Tyskland og nazismen før krigen, og dei likte det ikkje.

Oftedal vart møtt med krav om tysk sensur av avisa, og saman med dei tre andre Stavanger-redaktørane måtte han dagleg møta hos den tyske presseansvarlege Engel for å ta imot direktiv om kva som skulle skrivast. Han heldt ut i to månader. 19. juni 1940 meldte Aftenbladet at Chr. S. Oftedal gjekk av som sjefredaktør etter eige ønske, og at Sven N. Oftedal og Fridthjov Lund var tilsette som nye redaktørar.

Chr. S. Oftedal og Fridthjov Lund kom straks med i den såkalla "Haugesundsgjengen", som journalist Sigurd Jakobsen hadde tatt initiativet til. Dei skulle driva militær etterretning for britane, men alt i august hadde Gestapo rulla opp gruppa. 18 mann vart stilte for krigsrett. Ti av dei, blant dei Oftedal og Lund, fekk dødsdom. Men etter at Chr. S. Oftedal og tre andre dødsdømde hadde medverka til å ta ut ueksploderte bomber etter eit britisk flyangrep på Høyanger, vart dødsdommane omgjort til tukthusstraff i Tyskland.

I mellomtida forsøkte Aftenblad-redaksjonen å halda det gåande under tysk overoppsyn. Sven Oftedal skreiv etterpå at "hver dag ble en pine for hver pressemann som forsøkte å berge en siste gnist av selvrespekt". Etter eit år fekk han sparken av tyskarane. Dermed gjekk han i fotspora til Trond Hegna, redaktør av 1ste Mai (nå Rogalands Avis), som vart avsett i september 1940 etter å ha skrive leiarartikkelen "Ingen nordmann til salgs".

Styret insisterte likevel på å opptre som om Norge framleis hadde ei fri presse, og tilsette Per Thomsen som redaktør. Dette intermessoet varte i eit døgn. Så troppa væpna Gestapo-folk opp og innsette Johannes Kringlebotn, medlem av Nasjonal Samling og tidlegare redaktør av bladet Folketanken i Risør, som ansvarleg redaktør 18. april 1941. Aftenbladet var blitt nazifisert. Seks journalistar ville seia opp, men berre Per Thomsen og Vegard Sletten fekk lov.

Kringlebotn fekk heller ikkje lang tid på redaktørkrakken. I byen vart det organisert abonnent- og annonseboikott, og opplaget vart nesten halvert på fire månader. Journalistane skreiv uinspirert, og merkelege feil dukka opp, for eksempel hadde f-en ein tendens til å forsvinna i artiklar om "tyske flyveblad".

Kringlebotn gjekk av i slutten av juni 1942. Tyske Sicherheitsdienst klaga i sine "Meldungen aus Norwegen" i november same året over at medarbeidarane i Aftenbladet "står ikkje berre politisk, men også kulturelt i motsetning til nyordninga. Å setja inn ein ny politisk redaktør har ikkje hjelpt". Større kompliment har Aftenbladet knapt fått.

Etter ein periode med Arne Pauss Pausett som felles redaktør for Aftenbladet og Stavangeren, vart dei to avisene slått saman til Stavanger Avis 1. juli 1943. Men 19. mai 1945 var Chr. S. Oftedal tilbake igjen på redaktørkrakken og "Stavanger Aftenblad" tilbake som tittelhovud på "Bladet for Rogaland".

Historia har likevel eit etterspel. Då Oftedal kom igjen, suspenderte han dei tre medarbeidarane som hadde vore i redaksjonen under heile krigen. Ein av dei var Ingvar Molaug, som også var personleg venn av Oftedal. Mange meinte at Oftedal hadde behandla dei tre urettferdig, dei hadde heile tida vegra seg mot å skriva propagandastoff. Molaug fekk straks jobb hos Trond Hegna i 1ste Mai. Etter ei tid kom det likevel til forsoning. Det låg blomster på bordet då Molaug var tilbake i Aftenbladet 16. mai 1946. Seinare fekk han ansvaret for Aftenbladets kanskje mest populære spalte gjennom tidene, "Folk e' løgne".

Lær mer

– Når begynte 2. verdenskrig?

– 1. september 1939, da Tyskland gikk til angrep på Polen. Storbritannia og Frankrike var alliert med polakkene, og erklærte dermed krig mot Tyskland.

– Hvorfor gikk Tyskland til krig?

– Tyskland måtte gi fra seg landområder og betale en betydelig erstatning etter at landet tapte 1. verdenskrig i 1918. Mange tyskere var bitre over dette og ønsket revansj. Adolf Hitler og hans naziparti spilte på slike følelser, og da den økonomiske krisen skyllet inn over Tyskland i 1930-årene og de andre partiene manglet gode svar, kom Hitler til makten. Etter hvert førte han en stadig mer aggressiv erobringspolitikk, og hevdet at Tyskland måtte hjelpe de tyske minoritetene i land som Polen og Tsjekkoslovakia.

– Hvilke land var med på hver av sidene?

– Tysklands viktigste allierte var Italia og Japan, de såkalte aksemaktene. Mot dem sto de allierte, foruten Storbritannia og Frankrike var Sovjetunionen og USA de viktigste landene her. De kom med i krigen i 1941 etter å ha blitt angrepet av henoldsvis Tyskland og Japan. Kina hadde vært i krig med Japan fra 1937, og hørte også til på denne siden. Det samme gjorde tidligere britiske kolonier som Canada og Australia, og tyskokkuperte land som Norge.

– Var det noen nøytrale?

– I Europa holdt Sverige, Sveits, Spania og Portugal seg utenfor krigen. Latin-Amerika ble knapt berørt av krigshandlinger, men de fleste latin-amerikanske landene sluttet seg formelt til de allierte utover i krigen. Ellers var alle kontinenter involvert.

– Hvor sto de verste kampene?

– Kampene på den europeiske østfronten, i Kina og i Stillehavsområdet krevde flest menneskeliv. Etter at de allierte gikk til invasjon i Normandie i juni 1944, var det også blodige kamper i Vest-Europa.

– Hvilke land hadde de største tapene?

– I alt mistet 72 millioner mennesker livet som følge av krigen, 25 millioner soldater og 47 millioner sivile. Av disse var 27 millioner fra Sovjetunionen, 20 millioner fra Kina og 10 millioner fra Tyskland. Prosentvis led Polen de største tapene med 20 prosent av førkrigsbefolkningen. Det skyldtes ikke at minst at tre av de seks millioner jøder som ble drept i nazistenes dødsleirer kom fra Polen. De vestlige landene hadde til sammenlikning små tap, USA og Storbritannia en halv million hver, Norge 9500, eller vel 0,3 prosent av befolkningen.

– Hva var Norges viktigste bidrag til krigen?

– Handelsflåten. 30.000 norske sjøfolk seilte på skip som leverte avgjørende bidrag til den allierte krigsinnsatsen. Men prisen var høy. Tyskerne angrep skipskonvoiene med ubåter, 710 skip gikk tapt og norske 4000 sjøfolk mistet livet.

– Hvordan sluttet krigen?

– Våren 1945 nærmet Sovjetunionen og de vestallierte seg Berlin fra begge sider. 30. april tok Hitler sitt eget liv. Åtte dager senere kapitulerte Tyskland. Japan holdt ut tre måneder til, men ga opp kampen etter at USA hadde sluppet atombomber over byene Hiroshima og Nagasaki.

– Hva ble følgene av krigen?

– To supermakter sto igjen, det kapitalistiske USA og det kommunistiske Sovjetunionen. De delte Europa mellom seg i maktområder, og i Berlin ble selve byen delt av en mur. Denne rivaliseringen, som kalles Den kalde krigen, tok slutt da Sovjetunionen brøt sammen omkring 1990. De gamle europeiske stormaktene ble varig svekket, og både Storbritannia og Frankrike måtte gi opp koloniene sine. Indirekte var krigen dermed årsak til at en rekke nye stater så dagens lys i Afrika og Asia noen år etter krigsslutt. De vest-europeiske landene begynte til gjengjeld å samarbeide tettere i organisasjoner som Nato og EU.

– Hva avgjorde utfallet?

– Tyskland og Japan hadde stor framgang til å begynne med, men årsskiftet 1942-43 markerte et vendepunkt. Da tapte Tyskland store slag ved Stalingrad i Sovjetunionen og El Alamein i Egypt. Deretter ble aksemaktene stadig mer presset av de alliertes overlegenhet i mannskap og utstyr.

10 bøker

Irene Nemirovsky var ein kjend fransk-jødisk forfattar som vart myrda i Auschwitz i 1942. Før deportasjonen hadde ho gjort ferdig første del av eit planlagt storverk om krigen og menneska. «Storm i juni» (2004) er eit nærgåande bilde av Frankrike våren 1940, ein nasjon i militært og moralsk samanbrot.
Allereie to år etter krigens slutt, tek Sigurd Hoel tak i det vanskelege temaet: Kvifor blei somme nordmenn landssvikarar under krigen? Hoel set ikkje bare svikarane, men også dei såkalla "gode nordmennene" på anklagebenken.
Basert på Norman Mailers opplevingar som soldat i det sørlege Stillehavet i krigens to siste år. Mailer tenestegjorde som kokk, og deltok sjølv ikkje i kamp. Men boka hans frå krigen skulle sidan bli kåra som ei av hundreårets beste engelskspråklege bøker.
Usentimentalt og med surrealistisk finsk humor om livet ved fronten under Vinterkrigen – der menn frå alle lag av det finske samfunnet kjempar for livet, fjernt frå all offisiell krigspatos.
Den store russiske krigsromanen om kamp, kulde og kjærleik i skyttargravene ved Stalingrad, om den jødiske tragedien og om sovjetfolket som blir kverna mellom nazisme og stalinisme, skrive av ein forfattar som opplevde krigen på nært hald som reporter. Manuskriptet vart beslaglagt av KGB og ikkje utgitt i Sovjetunionen før i 1988.
Andre Schwarz-Barts foreldre var polske jødar som flytta til Frankrike i 1924. I 1941 blei dei sende til Auschwitz, mens Andre gjekk inn i motstandsrørsla. Erfaringane frå krigen danna bakteppet for romanen som følgjer spora til ein jødisk familie frå korstoga til gasskammera i Auschwitz.
Satirisk antikrigsroman av Joseph Heller som er blitt eit eige fast uttrykk for absurde, byråkratiske reglar som ikkje heng på greip. Handlar om den oppdikta bombesiktaren Yossarian og amerikanske flysoldatar utstasjonert på ei øy utanfor Italia. Filmversjonen frå 1970 er også veldig god.
Ein 1100 siders murstein av ein roman fra Jonathan Littell, konstruert som memoara til SS-løytnanten Maximilien Aue, som rapporterer heim til Berlin om jødeutryddinga i Europa. Historia skriven frå bøddelens ståstad. Og bøddelen angrar ikkje.
Steve Sem-Sandbergs roman blandar fiksjon og fakta om ghettolivet i den polske byen Lodz mellom 1941 og 1944, basert på innbyggjaranes eigne vitnesbyrd. Ghettoadministrasjonens jødiske leiar spelar ei viktig og tvetydig rolle, både i romanen og deportasjonen av jødane.
Jon Michelets store, trebinds romanepos er blitt ein dundrande suksess både blant kritikarar og lesarar. Michelet har sett seg føre å fortelja krigsseglaranes historie, sett gjennom auga til hovudpersonen Halvor Skramstad.

10 dokumentarbøker

Den hjarteskjerande dagboka til Anne Frank, frå 12. juni 1942 til 1. august 1944, er blitt ei av verdslitteraturens mest kjende bøker. Jødiske Anne skreiv mens ho og familien levde i skjul i Amsterdam, fram til ho 15 år gammal blei sendt til Auschwitz og sidan Bergen-Belsen. Der døydde ho våren 1945.
Asbjørn Sunde var under 2. verdskrig kjent under dekknamnet "Osvald Pettersen", og leia sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter krigen skreiv han sjølvbiografisk om opplevingane sine, så thrilleraktig at ein skulle trudd det var fiksjon. Men dette er altså sant. Og særs godt skrive.  
Winston Churchills store seksbindsverk om 2. verdskrig var eitt av dei tyngste argumenta for å gi den britiske statsministeren Nobelprisen i litteratur i 1953. Det er levande historie, skrive av ein av tidenes retorikarar, sett frå perspektivet til ein av dei viktigaste aktørane i krigen.
Boka frå rettssaka mot SS-mannen og sjefsbøddelen Adolf Eichmann har undertittelen "En rapport om ondskapens banalitet". Arendt meinte Eichmann ikkje var spesielt ond, men ein ekstremt lovlydig person – som ikkje tenkte sjølv. Arendts tekst blei kontroversiell blant mange jødar, særleg fordi ho også kritiserte jøderådas rolle i holocaust.
Jødiske Herman Sachnowitz var den einaste av dei sju søskna og faren som overlevde utryddingsleiren Auschwitz. Han fortel detaljert om overgrep, tortur, sjukdommar og umenneskelege forhold i fangeleirane. Boka er omsett til ei rekkje språk.
Stavanger-journalisten Bjørn Bjørnsen skildrar okkupasjonsdagen 9. april frå time til time, basert på samtidige kjelder, intervju og memoarar. Perspektivet vekslar mellom dei politiske og militære leiarane og opplevingane til vanlege militære og sivile.
Trygve Brattelis bok frå opphaldet som Nacht und Nebel-fange i tyske konsentrasjonsleirar er framleis ei av Norges mest selde bøker. Motstandsmannen Bratteli blei arrestert i 1942, og blei evakuert av De hvite bussene i mars 1945. Då vog han 47 kilo.
Militærhistorikaren Anthony Beevor blir i "Stalingrad" ein drivande god forteljar, om eitt av krigens verste slag. Beevor turnerer både storpolitikken, generalanes taktiske vurderingar – og stakkarane som måtte angripa, forsvara og prøva å overleva blodbadet, svolten og den brutale russiske vinteren.
De svenske krigshistorikararne Michael Tamelander og Niklas Zetterling analyserer det tyske felttoget i Norge og den norske forsvarskampen med den nøytrale observatørens nøkterne og kritiske blikk. Eit must for fagmilitært interesserte.
Marte Michelets debutbok gav henne Brageprisen for beste sakprosabok i 2014. Ho følgjer ein jødisk familie frå Russland til Grünerløkka – og fram til natta dei blir jaga i gasskammeret. Det er nært, det er sterkt og godt fortalt.

10 filmer

Arne Skouens film fra 1957 skildrer Jan Baalsruds flukt fra tyskerne etter en mislykket sabotasjeaksjon i Troms i 1943. Filmen, som er basert på historiske hendelser, ble nominert til Oscar for beste utenlandske film, ble i 1991 og 2005 kåret til tidenes beste norske film.
Det russiske filmgeniet Andrej Tarkovskijs debutfilm fra 1962 handler om den foreldreløse 12-åringen Ivan som er kurer og spion på østfronten. Skildringen av barnesoldatens forråelse og tragedie brøt med den heroisk-patriotiske stilen som til da hadde dominert i sovjetiske filmer om 2. verdenskrig.  
Klaustrofobisk film fra 1981 om livet om bord i undervannsbåten U-96 - basert på Lothar-Günther Buchheims erfaringer som løytnant og krigskorrespondent i den tyske marine under andre verdenskrig. Fikk seks Oscar-nominasjoner. Finnes også som tv-serie i seks deler.
David Leans mesterverk fra 1957 fikk sju Oscar. Den britiske filmen baserer seg løst på byggingen av jernbane til Burma for å lette forsyningen til japanske styrker. Handler om britiske krigsfanger som bygger jernbanebro parallelt med planleggingen av å sprenge den viktige broen.
En amerikansk mor har mistet tre sønner i krigen. Nå er den fjerde et sted i Normandie, Frankrike, etter D-dagen i 1944. Steven Spielbergs film fra 1998 er særlig kjent for en 20 minutters åpningsscene som skildrer selve landgangen på Omaha Beach, men handler om forsøket på å finne og redde den fjerde sønnen, menig Ryan.
Kan du være nazimedlem, tjene store penger på jødiske tvangsarbeidere, og likevel bli framstilt som en helt? Debatten gikk etter Steven Spielbergs utfordrende film fra 1993 om Oscar Schindler, en historisk person som ansatte langt flere enn han hadde behov for - og dermed reddet mange jøder fra utrydningsleirene.
Charlie Chaplins geniale komedie fra 1940 handler om en jødisk barberer og en diktator - begge spilt av Chaplin. Selv om landet heter Tomania, og diktaren heter Adenoid Hynkel, skal ingen være i tvil om at dette er en skildring av Tyskland og Hitler. Mest kjente scener er Hynkel på talerstolen og når han leker med en oppblåsbar globus.
Mer Hitler, denne gang laget av den tyske regissøren Oliver Hirschbiegel: Her følger vi Hitler gjennom 12 dager, fra hans fødselsdag 20. april og fram til Berlin kapitulerer for den sovjetiske arme 2. mai. Filmen går tett på Hitlers nærmeste medarbeidere i hans bunker, og skildrer samtidig gatene i Berlin.
Nordmannen Morten Tyldum regisserte denne filmen fra 2014 som var nominert til flere Oscar og fikk én. Skildrer den sanne historien om den britiske kodeknekkeren Alan Turing som løste den tyske Enigma-koden - noe enkelte mener bidro til å forkorte krigen betydelig.
Helt annerledes blir det når regissør Quentin Tarrantino leker seg med klisjeer og vold i sin svarte komedie fra 2009. Handler om forsøk på å likvidere tyske naziledere, og omtales av regissøren selv som en "spagettiwestern med ikonografi fra andre verdenskrig".

10 tv-serier

Denne amerikanske tv-serien fra 1978 fikk stor oppmerksomhet. I Tyskland ble historien om den oppdiktede, jødiske familien Weiss mye diskutert, og den bidro til at foreldelsesfristen for naziforbrytelser ble utvidet til livstid. I Norge sa NRK nei til serien fordi den var spekulativ og hadde for lav kunstnerisk verdi - men den ble sendt året etter. Meryl Streep hadde en av hovedrollene.
En av de store, britiske tv-seriene handlet om arbeiderklassefamilien Ashton i Liverpool fra 1938 til 1945. Gjennom 52 episoder, vist på NRK i 1971-1972, følger tv-seerne ekteparet og deres voksne barn og får realistiske og dramatiske bilder av hvordan krigen påvirker og endrer livene både til dem som er hjemme, og dem som er i kamp. 
Skildringer av krig blir ofte møtt med debatt og kritikk. Så også denne imponerende tyske serien fra 2013 om fem venner i 20-årsalderen som splittes og får sine liv snudd på hodet av krigen. Enkelte tyske historikere mener de fem ikke er indoktrinerte nok, men kritikerne jublet for det mange mener er et nådeløst og ærlig tysk oppgjør med egen historie.
Claude Lanzmanns dokumentarserie om holocaust er helt unik: Den varer i neste ti timer og inneholder ikke ett eneste arkivopptak. I stedet intervjuer han overlevende, vitner og ex-nazister så tett og nært, og med så stor tålmodighet, at pausene og ansiktene er like sterke som ordene. Fra 1985.
Historien om Vemork-aksjonen er filmatisert flere ganger, både av nordmenn og Hollywood-team. Den årsferske, norske tv-serien bygger på historiske hendelser og handler om virkelige personer, men inneholder også oppdiktede rollefigurer og dramatiske tolkninger og omskrivninger av historien.
Amerikansk serie i ti deler som baserer seg på opplevelsene til soldatene i 506. fallskjerm-infanteriregiment. Serien, som er produsert av Steven Spielberg og Tom Hanks, følger soldatene fra trening i USA, via D-dagen og kampene fram mot krigens slutt. Intervjuer med krigsveteranene som blir portrettert i dramatiseringen, er en integrert del av serien.
Krigsseilerne har en helt spesiell posisjon i norsk krigshistorie, og i NRKs dokumentarserie fra 1995 (laget av Magne Misje) får de fortalt sin egen historie. Samtidig er den også beretningen til norske kystkvinner. De seks episodene fikk meget gode kritikker, og også Skup-prisen.
Dokumentarserie i fire deler om norske sjøfolk, og første- og andregenerasjons-innvandrere i USA som sammen utgjorde 99th Infantry Battalion, "den norske bataljonen" som mot slutten av krigen ble satt inn i aktiv kamp. Består av arkivmateriale og intervjuer med veteranene. Fra 2013.
Britene ble aldri okkupert av tyskerne, men levde under stadige bombeangrep og sendte mange av sine menn ut i krigen. Likevel, eller nettopp derfor, har de skapt mer krigskomedie enn de fleste andre krigsrammede nasjoner. "'Allo 'Allo", om motstandsfolk i Frankrike, er ufattelig tåpelig og ustyrtelig morsom gjennom flere sesonger fra 1982.
Amerikansk dokumentarserie i sju deler fra 2007 som deler oppmerksomheten mellom krigshandlingene utenfor USA og livet hjemme i Amerika. Patriotisk og selvbegeistret, men solid produsert serie som starter med angrepet på Pearl Harbour og slutter med episoden som heter "A world without war".

10 norske navn

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannens krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han og hans sønn –Olav – ikke være konger i Norge.
I 1933 stiftet Quisling fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling, som den første i verden, å begå statskupp over radio. Men kuppforsøket mislyktes. Vinteren 1942 kom han tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering. Han fikk tittelen ministerpresident
Han ledet sabotørgruppen «Oslogjengen». Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner. Han opererte med et utall forskjellige dekknavn, og det var først ved slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans egentlige navn.
Statsminister for Arbeiderpartiet fra 1935 til 1945. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945.
Norges utenriksminister. Koth ville i det lengste at Norges skulle være nøytralt. Men etter invasjonen avviste Koht alle tyske tilnærmelser. Koth var også historiker.
Motstandskvinne. Som ansatt ved Stavanger politikammer kunne hun både gi pass, identitetspapirer og viktige opplysninger til motstandsbevegelsen. 21. november 1943 ble hun arrestert av Gestapo. Hun tok sitt eget liv med hengning, fordi hun fryktet å røpe motstandsfolk under tortur. Fikk en gate oppkalt etter seg i Stavanger.
Paltiel var en av de norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz, der nazistene ville drepe så mange jøder som mulig. Paltiel og Samuel Steinmann var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren.
Hemmelig agent for tyskerne. Det første året drev Rinnans gruppe med etterretning og infiltrasjon, senere begynte de med tortur, drap og militære aksjoner. Rinnanbanden infiltrerte motstandsbevegelsen. De bygget også falske motstandsgrupper, der medlemmene trodde at de arbeidet for den rette siden,. Henry Rinnan ble dømt til døden for landssvik.
Få dager etter krigsutbruddet sluttet Gerhardsen seg til regjeringen som flyktet nordover i landet. Han var med å redde gullbeholdningen til Norges Bank. 11. september 1941 ble Gerhardsen arrestert og sendt til Grini fangeleir. Der deltok han i en indre krets av Ap-tilknyttede politikere, som la grunnlag for hvordan det Norge skulle bli etter frigjøringen. Statsminister i Norge i tre perioder fra 1945 til 1965.
Regnes av mange som Norges største forfatter. Under den tyske okkupasjonen skrev Hamsun flere tyskvennlige artikler i norske aviser. Han oppfordret nordmenn til å legge ned våpnene og oppgi motstandskampen. Hamsun skrev en rosende nekrolog om Adolf Hitler.

10 internasjonale navn

Oppkastet seg til diktator av Tyskland. Hitlers angrep Polen 1. september 1939 startet 2. verdenskrig – en krig som krevde 72 millioner liv. Hitler startet et folkemord på det jødiske folk, men ville også drepe flest mulig sigøynere, fargede og homofile.
Hitlers propagandaminister fra 1933 til 1945. Han styrte tysk presse, radio og filmproduksjon. Nazistene ville inn i alles hoder, og Goebbels var strategen bak.
Tysk oberst som motarbeidet det nazistiske regimet. Han ledet attentatet og statskuppforsøket 20. juli 1944, og plasserte selv bomben under Hitlers bord. Men Hitler overlevde, og Stauffenberg ble henrettet.
Tyske generalfeltmarskalk, «Ørkenreven» fra felttoget i Nord-Afrika. Rommel var en stor taktiker, og fikk et godt rykte blant britene for sin ridderlighet. Han ble tvunget til å ta sitt eget liv på grunn av mistanke om deltagelse i kupplaner mot Hitler.
Statsminister i Storbritannia. Churchill oppildnet folk med sine fremragende taler. Han regnes som en av de viktigste lederne i moderne tid. Churchill var offiser i flere kriger, og fikk i 1953 Nobelprisen i litteratur.
President i USA fra 1933 til 1945, og dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Sterkt kritisk til nazismen. Han tok USA inn i krigen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
Øverstkommanderende for de amerikanske styrkene. Eisenhower ledet de alliertes krig på vestfronten og invasjonene av Nord–Afrika, Frankrike og Tyskland. Amerikansk president fra 1952 til 1960.
Lederen for Sovjetunionen inngikk først en ikke–angrepsavtale med Adolf Hitler. Da Hitler likevel angrep Sovjetunionen, gikk Stalin med på de alliertes side. Stalin ledet Sovjetunionen til sin død i 1953.
Sovjetisk marskalk som deltok i forsvaret av Leningrad og i slagene om Moskva og Kursk. I 1942 ledet han de sovjetiske styrkene i motoffensiven under slaget om Stalingrad. Erobret Berlin i 1945.
Atombombens far. Han ledet arbeidet med atombombene som ble sluppet opp Hiroshima og Nagasaki. Da Oppenheimer så de grusomme redslene angrepet førte til, ble han atombombe–motstander.

10 sitater

«Jeg har intet annet å tilby enn blod, hardt arbeid, tårer og svette.»

Winston Churchills første tale som britisk statsminister, mai 1940.

«Okay, let's go.»

Øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower gir den endelige ordren om å iverksette invasjonen i Normandie 6. juni 1944.

«Frankrike har tapt et slag. Men Frankrike har ikke tapt krigen.»

Charles de Gaulle i sitt "Opprop til franskmennene" etter Frankrikes nederlag våren 1940.

«Jeg spør dere: Vil dere ha den totale krig?»

Propagandaminister Joseph Goebbels i Berliner Sportpalast, februar 1943.

«Katastrofe er styrke så fremt den ledes i produktiv lei, og gjennom sionismen kan vi kanalisere vår katastrofe, ikke til håpløshet eller fornedrelse, men til kreativitet og nytenkning, slik at den blir til gavn for oss selv.»

David Ben-Gurion, Israels framtidige statsminister, til den sionistiske eksekutivkomiteen i Palestina, oktober 1942.

«Jeg ønsker nå intet annet enn å være det tyske Rikets første soldat. Derfor har jeg tatt på meg klesplagget som alltid har vært mitt helligste og kjæreste. Jeg skal ikke ta det av igjen før seieren er vår, eller – jeg skal ikke leve til å se den dagen!»

Hitler taler til den tyske Riksdagen i uniform etter angrepet på Polen 1. september 1939.

«Min stilling er klar. Jeg kan ikke gå med på de tyske kravene. Det ville stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden.»

Kong Haakon til regjeringen i Nybergsund 10. april 1940.

«Eg må tenke på eit ord av føraren deres, - at det folket som gjev seg for ei framand makt utan motstand, det folket er ikkje livet verdt.»

Utanriksminister Halvdan Koht til den tyske sendemann Curt Bräuer natt til 9. april 1940.

«Slik som situasjonen har utviklet seg, er enhver fortsatt motstand ikke bare nytteløs, men direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom.»

Vidkun Quisling i sin radiotale om kvelden 9. april.

«Skulle jeg begi meg inn på en slik handel! Nei – krig er krig»

Josef Stalin da han fikk tilbud om å utveksle sin sønn Jakov, som var krigsfange, med en høytstående tysk offiser.

10 viktige steder

  • Hva skjedde hvor?

    Bla gjennom kartet med knappene for å se hva som skjedde hvor.

  • Auschwitz, Polen

    Konsentrasjonsleiren i Sør-Polen er sjølve symbolet på det industrielle folkemordet, den ekstreme konsekvensen av nazismens rasistiske menneskesyn og menneskeforakt. Mellom 1,1 og 2 millionar menneske vart drepne i Auschwitz-Birkenau-komplekset mellom 1941 og 1944, dei fleste jødar, sigøynarar og polske og sovjetiske krigsfangar.

    Inngangsporten til Auschwitz, med teksten "Arbeid gjer fri".

  • Berlin, Tyskland

    Den tyske hovudstaden var ein av dei mest anti-nazistiske tyske byane før krigen, men hjartet i det tyske riket vart likevel eit viktig krigsmål. Berlinarane fekk lida både under eigen Gestapo-terror, vestalliert bombing, og sovjetisk erobring. I ein bunkers i Berlin tok Hitler sitt eige liv 30. april 1945. Deretter var Berlin eit brennpunkt i den kalde krigen mellom aust og vest. Muren som delte byen fall ikkje før 9. november 1989.

    Sovjetiske troppar rykker fram mot riksdagsbygningen i Berlin.

  • Dresden, Tyskland

    Dresden var før krigen ein av Europas vakraste byar. Trass i at byen var utan militærstrategisk verdi, vart han natt til 14. februar bomba av amerikanske og britiske fly, som sleppte 850.000 spreng- og brannbomber over byen. 25.000-30.000 menneske, dei fleste kvinner og barn mista livet, og uerstattelege arkitektoniske og kunstnarlege verdiar vart raserte. Ingen vart straffa for angrepet etter krigen.

    Dresden etter bombinga, sett frå rådhustårnet.

  • El Alamein, Egypt

    Tyskland, under leiing av "ørkenreven" Erwin Rommel hadde lenge framgang i ørkenkrigen i Nord-Afrika. Men slaget om El Alamein i nordvest-Egypt i oktober-november 1942 snudde krigslukka. Nå kom britane på offensiven. Saman med slaget om Stalingrad, som pågjekk samtidig, markerte sigeren ved El Alamein vendepunktet i krigen.

    Australske troppar rykker fram under slaget om El Alamein.

  • Hiroshima, Japan

    Den japanske byen Hiroshima var den første byen i historia som vart utsett for atombombeangrep, 6. august 1945. Byen vart så godt som heilt utsletta, og ved slutten av 1945 var cirka 140.000 av dei vel 250.000 innbyggjarane døde, enten momentant eller av stråleskadar. To dagar etter sleppte amerikanarane ei ny atombombe over Nagasaki. Like etter kapitulerte Japan.

    Soppskya over Hiroshima etter atombomba "Little Boy".

  • Leningrad, Sovjetunionen

    Mellom 8. september 1941 og 27. januar 1944 var Sovjetunionens nest største by Leningrad (nå St. Petersburg) omringa av tyske og finske styrkar. Mellom 1,1 og 1,3 millionar menneske – nesten halvparten av innbyggjarane – omkom av svolt, kulde og tysk bombardement. Blokaden er seinare blitt eit symbol både på nazismens brutalitet og sovjetfolkets vilje til å halda ut.

    Ihelfrosne menneske var eit dagleg syn i gatene i Leningrad vinterstid under blokaden.

  • Nünrberg, Tyskland

    Byen som var arena for dei store nazistiske partimønstringane før krigen, og der dei antisemittiske raselovene vart vedtatt i 1935, vart også staden for dei allierte prosessane mot dei fremste tyske leiarane og krigsforbrytarane etter Nazi-Tysklands fall. I den første rettssaka vart det felt 12 dødsdommar. Ti vart avretta, riksmarskalk Hermann Göring tok sitt eige liv, og Hitlers sekretær Marin Bormann vart dømd in absentia og aldri funnen.

    Toppnazistane på tiltalebenken i Nürnberg.

  • Omaha Beach, Normandie

    6. juni 1944 var D-dagen, den allierte invasjonen i Vest-Europa. 180.000 infanteri- og fallskjermsoldatar vart landsett første dagen langs kysten av Normandie. Det hardaste frontavsnittet var Omaha Beach, der amerikanske styrkar fekk fotfeste først etter store tap. Kampane var harde også lenger inne i landet, men i slutten av august vart Paris frigjort.

    Amerikanske soldatar på veg mot Omaha-stranda.

  • Pearl Harbor, Hawaii

    USA var nøytralt dei første to åra av krigen. Den 7. desember 1941 gjekk Japan overraskande til angrep på den amerikanske Stillehavsflåten i Pearl harbor-basen på Hawaii. Japanarane øydela 21 krigsskip, og rundt 2400 menneske mista livet. Angrepet førte til at USA erklærte krig mot Japan. Like etter erklærte Tyskland, som var Japans allierte, krig mot USA.

    USS "Arizona" i brann etter det japanske angrepet.

  • Stalingrad, Sovjetunionen

    Eit av dei fryktelegaste slaga i krigshistoria markerte vendepunktet i krigen på Austfronten. Slaget tok til 21. august 1942 og varte til 2. februar 1943. Dei samla tapa – døde, såra og fangar – var mellom 1,5 og 2 millionar. Tyskarane omringa den strategisk og symbolsk viktige byen ved Volga, men vart nekta av Hitler å trekka seg tilbake då vinteren kom og forsyningslinjene vart vanskelege å halda. Etter blodige kampar inne i byen greidde sovjetstyrkane å bryta omringinga, og ein heil tysk armé enda som krigsfangar.

    Sovjetiske soldatar slåst i Stalingrad-ruinane.

Har du tips eller innspill?

tips@aftenbladet.no eller tipstelefon 05150