Flere ser på TV Aftenbladet, flere leser oss på mobil og flere ser våre fjernsynssendinger på mobil. Det viser ikke minst seertallene for videoen om Jonny André Risvik, som vi omtaler i vårt samfunnsregnskap på denne siden. Dette bekrefter samtidig at selv om leservanene forandres i stor hastighet, forblir oppdraget vårt det samme.

Når noen faller i trappen på kommunehuset eller får en rift i fingeren på en oljeplattform, blir skjemaer fylt ut og rapporter sendt i øst og vest. Når den hjelpetrengende Risvik blir pint til døde av like hjelpetrengende venner, blir det snakket litt om det, men ikke et eneste skjema blir fylt ut.

Tragedien på Kampen i Stavanger høsten 2010 var i ferd med å gå i glemmeboken. Tre år seinere gikk Stavanger Aftenblad opp sporene etter hendelsen. Hvorfor måtte Jonny dø? Hvorfor måtte fem andre sone til dels lange straffer?

De som husker vår videodokumentar og alle reportasjene i avisen om denne saken i høst, husker også at vi gjorde mange interessante funn. Vi kunne ganske detaljert beskrive hva som skjedde mellom Jonny, vennene og hjelperne i kommunen, NAV og andre institusjoner og organisasjoner forut for de forferdelige dagene med tortur og pinsler. Vi beskrev dilemmaet offentlige organer står overfor i spenningsfeltet mellom hjelpetrengendes integritet og rett til å bestemme over seg selv på den ene siden, og samfunnets – vår – plikt til å agere på den andre.

Ingen av våre funn var loggført, rapportert, evaluert eller diskutert politisk. Joda, det ble snakket om det, både i matpauser og i korridorene. Alle syntes det var en trist sak og mange trakk lærdom av det. Det fikk likevel aldri de konsekvensene det ville fått dersom dette hadde skjedd i en barnehage, på en skole eller en arbeidsplass. Da ville mange maskinerier vært satt i gang.

Derfor handler denne saken også om menneskeverd og menneskerettigheter. Noen ganger skal vi ikke lenger enn til en bydel i Stavanger for å finne indikasjoner på krenkelser av så viktige verdier.

Det er her det regionale mediehuset kommer inn. Det er her det kreves nærhet og dessuten vilje til å se våre egne i kortene. Å avdekke, avsløre og utgjøre en forskjell har alltid vært en viktig målsetting for mediene. Ofte snakkes det om de journalistene som har fått statsråder og konsernsjefer til å gå, eller som har avdekket store overskridelser på milliardprosjekter.

For oss handler det også om dette, men like mye vil vi gjøre noe med hverdagen til de som bor i regionen. Heldigvis handler det ikke alltid om liv eller død, som i Kampen-saken, I vår besluttet Stavanger kommune å øke farten i et pedagogisk-psykologisk prosjekt som skal gi ekstra hjelp til såkalte risikobarn i barnehagene. Prøveprosjektet hadde allerede gitt gode resultater og med stor sikkerhet hindret at kommunen fikk barna tilbake som hjelpetrengende i årene etterpå.

Likevel ville de foreslåtte bevilgningene føre til at det ville ta ti år å gjennomføre prosjektet fullt og helt. Flere politikere ble oppmerksomme på problemstillingene gjennom reportasjer i Aftenbladet, som på lederplass også anklaget kommunen for å ville spare seg til fant.

Nødvendige penger og stillinger ble deretter funnet og innføringen vil nå bare ta halve tiden av det opprinnelig foreslåtte.

Hver uke har vi slike små og store saker om det som rører seg i kommunene våre. Sannsynligvis betyr dette mye mer for våre lesere enn at en sjef må gå eller at en plattform blir levert forsinket.

Aftenbladet skal stimulere og provosere, utfordre og underholde. I år er vi blitt mer synlige på digitale plattformer som mobiltelefon og webfjernsyn. Vi har innført betaling for digitalt innhold og kommet med en rekke andre nyvinninger. Uavhengig av plattform handler likevel oppdraget vårt først og fremst om én ting: Å utgjøre en forskjell. Der skiller vi ikke mellom mobilutgave og papiravis. Vi håper at regionen med og uten Aftenbladet er to forskjellige ting. Det blir selvsagt også viktig å dokumentere i 2014.

Våre lesere har rett til å vente at vi er tydelig til stede på alle nyhets- og debattarenaer i regionen. Vi skal være der både når Wyvern synker og orkanen herjer, men vi skal også glede oss sammen med leserne, når Oilers vinner kongepokalen og når andreslåtten blir vellykket.

Glimt fra journalistikken

Jonny-saken

Jonny-saken

Den grufulle beretningen om mishandlingen av Jonny André Risvik var spesiell på mange måter. Det journalistiske håndverket bak kostet mange timer og hardt arbeid, og stilte et vesentlig spørsmål til det norske samfunnet: Bryr vi oss?

Vi fikk utrolig mange gode tilbakemeldinger på sakene i avisen, på nett og ikke minst tv-dokumentaren. Tv-dokumentaren fikk nytt liv via sosiale medier i november og spredte seg viralt (altså utenfor vår kontroll, men via delinger på Facebook blant annet). Videovisningene mer enn tidoblet seg og gikk fra 23.000 til over 300.000 på en uke.

De aller fleste så dokumentaren på en mobiltelefon. Den er fortsatt mulig å se på Aftenbladet.no.


Wyvern-forliset

Wyvern kommer hjem
«Wyvern» settes forsiktig i krybben på dekket av «Island Constructor» og klargjøres for turen hjem til Stavanger. FOTO: Fredrik Refvem.

Colin Archer-skøyten «Wyvern» begynte tidlig den 11.juli å ta inn vann mellom Öland og Gotland i Sverige. Kort tid etter sank båten. Aftenbladet dekket hevingen av Wyvern direkte.

Se videoen her


Fylkesvei 44

Fylkesvei 44

Aftenbladet skildret folk, natur og kultur langs fylkesvei 44.

Se serien her


Hvor går pengene?

Glimt fra journalistikken
Frøydis Anthonsen er rektor ved Nylund skole. Skolen har rundt 45 elever som får spesialundervisning, men bevilgningene fra kommunen holder ikke tritt. FOTO: Jon Ingemundsen.

De svakeste elevene får ikke den hjelpen de trenger, var budskapet fra Utdanningsforbundet og flere rektorer i en artikkel i november. Vi dro til Nylund skole for å finne ut hva det fører til.

Det fikk politikerne til å foreslå mer penger. De vil også se nærmere på hvordan disse brukes.


Robbie i Stavanger

Robbie Williams i Stavanger

Aftenbladet dekket konserten direkte med oppdateringer og bilder – og konsertdeltakerne kunne dessuten trille terning på konsertopplevelsen selv.

Les saken her


Maktkamp mellom oljemessene

Maktkamp mellom oljemessene
Christian Rugland (H), styreleder i Stavanger Forum. FOTO: Jarle Aasland

Aftenbladet avdekket konflikten mellom oljemessen ONS Norway og den bergenske oljemessen OTD.

Vi gikk inn i avtalene de hadde med Stavanger Forum, og det endte med at OTD fikk muligheten til å fortsette sine messer.

Les to av sakene her og her


Engelen på det nederste trinn

Engelen på det nederste trinn

Sven Egil Omdals Fripenn om blonde Maria og hennes brune fosterforeldre, traff en nerve hos leserne, og gikk som en farsott over sosiale medier.

«Medfølelse er en vakker ting, men denne gang avslørte den våre dypeste fordommer. Kontrasten mellom det lille blonde barnet og det store brune paret hun ble funnet hos, fikk norske redaksjoner til å overse Vær Varsom-plakatens bestemmelser om identifikasjon i kriminalsaker.

Språket forsterket virkningen, selv fargete amerikanske nyhetsopplesere snakket om den ”hvite engelen” i Hellas.»

Les saken her


Aftenbladet i media

Aftenbladet er sitert 531 ganger på Norsk Telegrambyrå i 2013. Det er en økning på 151 i forhold til i fjor.

Aftenbladet når dermed målet om å være blant de seks mest siterte mediene i landet.

NRK, VG, Aftenposten, TV2 og Dagbladet er foran, mens Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Adresseavisen er bak.

102

Antall rettelser og presiseringer i Aftenbladet fram til midten av desember. Tilsvarende tall i fjor var 126.

Chat med Aftenbladet

Chatter med alle

Facebook og Twitter spiller en stadig større rolle i Aftenbladets journalistikk.

Debatt, innspill, tips og kommentarer kommer i økende grad på nettsteder. Vi ble kåret til det mediehuset som brukte sosiale medier best av utforsk.com i mai.

Aftenbladet har mer enn 23.000 venner på Facebook og 5300 følgere på Twitter.

Nytt i år er Chat'en på fronten av Aftenbladet.no, der alle kan sende inn spørsmål eller tips til oss. Nyhetssjefene i Aftenbladet er fysisk på jobb 19 timer i døgnet og svarer kontinuerlig.


MobbeAppen

Mobbe-appen

Aftenbladet lanserte i år appen «Stopp mobbing i skolen» i App Store (Iphone) og på Google Play (Android).

Ved et enkelt tastetrykk kan nå barn, ungdom, foreldre og foresatte laste opp appen på sin mobiltelefon. Den er gratis, og inneholder gode, praktiske råd og informasjon om hvordan du kan stanse mobbingen i skolen.

  • Hva er mobbing?
  • Hvordan forebygger du mobbing?
  • Hvordan sier du i fra om mobbing i skolen?
  • Hva gjør du når mobbingen likevel ikke stopper?
  • Hva gjør du hvis du mobber andre?
  • Hvordan stopper du mobbing på nettet?
  • Hva sier egentlig loven om mobbing?

Det er blant spørsmålene barn, ungdom og voksne får svar på, hvis de via sin mobiltelefon går inn på appen "Stopp mobbing i skolen".

Den ene delen av appen er laget spesielt for barn og ungdom, den andre for foreldre og foresatte.

Testet av barn og eksperter

En rekke av landets fremste fag- og ressurspersoner på feltet har bidratt til at appen skal inneholde de beste og viktigste rådene du kan få, stilt overfor mobbing i skolen.

Blant dem: Barneombudet, Redd Barna, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking, Fylkesmannen i Rogaland og Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger. Men også elever og barn i Rogaland har sagt sitt under Aftenbladets utvikling av appen.


Nye Aftenblad-lanseringen i mai stoppet abonnementsnedgangen

Digital utvikling

Siden lanseringen i mai og ut november har vi fått 427 flere abonnenter.

Før lanseringen, fra januar til mai, mistet vi 900 abonnenter. 13. mai fikk alle abonnenter utvidet abonnementet. I tillegg til papiravisen får abonnentene nå tilgang til alle saker på aftenbladet.no og eAvisen.

Så langt har 40.000 sørget for å få tilgang til alt vårt digitale stoff. Det utgjør nesten 75 prosent av våre abonnenter.

Kulturprisen:

Kulturprisen

Artisten Frank "Tønes" Tønnesen, for å ha delt de små tingene med oss alle.


Aftenbladets statuett:

Aftenbladets statuett

Professor Per Fugelli for alltid å tale de politisk helsekorrekte midt i mot.


Sportens bragdpris:

Sportens bragdpris

Friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen for EM-gull på 5000 m i U23 og deltakelsen i VM for senior.

To designpriser i avis-EM

Aftenbladet ble hedret med to priser i European Newspaper Awards for grundig kvalitetsjournalistikk på flere plattformer. European Newspaper Awards er en prisutdeling som anses som europamesterskapet for aviser.

Fylkesvei 44

Aftenbladet vant Konseptprisen for serien Fylkesvei 44 og Multimedial/crossmedia-prisen, for serien om oljeofrene. Crossmedia-prisen honorer mediehus som publiserer i flere kanaler med tyngde og bevissthet.

Under prisutdelingen i MBL, Mediebedriftenes Landsforbund, vant Aftenbladet flere klasser.
Årets sportssak - Mønsterbruk forfaller (om nedturene i Bryne Fotballklubb),
Årets nyhetssak - Ein splitta nasjon (om USA)
Årets avismagasin - De glemte oljeofrene.


Aftenbladet nominerte følgende prosjekter til journalistiske konkurranser:

Skup (Stiftelsen for kritisk og undersøkende presse):
De glemte oljeofrene. Aftenbladet fant 69 navnløse personer som mistet livet i oljealderens spede begynnelse. Disse har aldri tidligere vært dokumentert.

Schibsted Journalism Awards: Aftenbladet nominerte tre prosjekter her.
De glemte oljeofrene: Sporingen av de 69 personene som har dødd i arbeidsulykker på norsk sokkel siden 1969.
Mobbing: Den store serien om mobbing resulterte i utviklingen av en mobbe-app, for øvrig anbefalt av Kunnskapsdepartementet.
Statoil: Aftenbladet avdekket stor misnøye med konsernsjef Helge Lund da Statoil fjernet ansattes mulighet til å gå av med full pensjon ved fylte 62 år.

Stavanger journalistlag:
De glemte oljeofrene, Mobbeserien og serien om alle bussforsinkelsene i regionen.


Pressens Faglige Utvalg (PFU) har behandlet to klager mot Aftenbladet i 2013. Det er fire færre enn i fjor. Aftenbladet ble felt i den ene saken, og fikk kritikk i den andre.

Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i en sak om unge jenter og selvskading. Avisen fikk også kritikk etter saker om Hjelmeland Sparebank. Slik konkluderte Pressens Faglige Utvalg, klageorganet som overvåker og fremmer den etiske og faglige standard i norsk presse, i de to sakene:

Selvskadingssaken ble publisert i oktober 2012 og handlet om såkalt ekstreme nettsider. Bildet som følger saken, viser en jente som sitter foran en dataskjerm der det vises en rekke bilder fra ulike nettsteder som kom opp etter at det ble søkt på ordet «selvskading». I bildeteksten refereres det til en europeisk undersøkelse som viser at norske ungdommer topper statistikken over dem som oppsøker nettsider med høyrisiko innhold.

Klagen ble sendt på vegne av tre kvinner som er avbildet på skjermen. PFU mener at avisen burde forstått at sammenstillingen kunne medføre en belastning for de avbildede og med fordel kunne innhentet kommentarer fra dem. Konklusjonen ble at Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i denne saken.

Hele PFU-saken finner du her >>

Saken om Hjelmeland Sparebank dreier seg om en presisering etter at Aftenbladet flere saker høsten 2012 skrev om en rettsprosess mot en tidligere ansatt. Vedkommende var i mai 2012 dømt i Gulating lagmannsrett for å ha påført banken et tap på vel 63 millioner kroner ved å gå ut over sine fullmakter.

Det samlede beløpet, inkludert omkostninger, var på vel 90 millioner. Aftenbladet skrev flere ganger at beløpet var 180 millioner og presiserte senere at beløpet var om lag 90 millioner.

PFU konkluderte med at dette ikke var en presisering, men rettelse av en betydelig faktafeil. Utvalget mente også at rettelsen med fordel kunne vært tydeligere, ikke minst gitt sakens opprinnelige omfang. Konklusjonen ble at «Stavanger Aftenblad har opptrådt kritikkverdig.

Hele PFU-saken finner du her >>

Lesertall for Stavanger Aftenblad, i tusen:




Lesere fordelt på kjønn:




Lesere i tusen, fordelt på kjønn:




Lesere i tusen, fordelt på alder:




pr. 31.12.2013 var det 123 redaksjonelle medarbeidere, fordelt slik:

Redaksjonelle medarbeidere

Aftenbladets kontorer

I Norge har vi kontor i Oslo, Stavanger, Sandnes, Bryne, Egersund og Jørpeland.

Gjennom samarbeidet med Politiken har vi tilgang til stoff fra korrespondenter i 12 land: Sverige, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania, Tyrkia, Libanon, Egypt, Israel, Kina, Chile og USA.

Vi har også et utstrakt samabeid med Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adresseavisa i utenlandsdekningen vår.


Økonomi

Aftenbladet omsetter for i underkant av 600 millioner kroner i året. Redaksjonens budsjett er på ca 150 millioner. Vi finansierer journalistikken vår selv, og takker generelt nei til invitasjonsreiser. Vi søker og får i noen tilfeller stipendier.


Schibstedavis

Stavanger Aftenblad er 100 prosent eid av Schibstedkonsernet, og inngår i Schibsted Norge sammen med Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og VG.

Vi samarbeider også på noen områder med Adresseavisen i Trondheim.

Trykking og IT-tjenester er skilt ut i egne selskaper, og vi har felles kundesenter og regnskapstjenester.

På det redaksjonelle området samarbeides det blant annet om innkjøpt stoff, reiser og korrespondenter, og det er i prinsippet fri utveksling av stoff mellom Schibstedavisene (minus VG) og Adresseavisen.

Dette stoffet, sammen med artiklene fra Norsk Telegrambyrå (NTB), utgjør stabilt cirka 10 prosent av innholdet i papiravisen.


Deadline

Robbie Williams

Ca 5160 personer har vært innom besøkssenteret Deadline og opplegget "Journalist for en dag" i 2013. Dette er hovedsakelig 10. klasse-elever, men tallet inkluderer også elever i den videregående skolen, speidergrupper som har besøkt oss på kveldstid og Statoilansatte.

 

       

Sjefredaktør: Lars Helle
lars.helle@aftenbladet.no

Nettsjef: Elin Stueland
elin.stueland@aftenbladet.no
Tlf.:415 03 536

Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen
carl.gunnar.gundersen@aftenbladet.no
Tlf.:415 59 360


Telefon: 05150 / +47 51938900
Postadresse:
Mediehuset Stavanger Aftenblad
Nykirkebakken 2
Postboks 229
4001 Stavanger